Personlige verktøy
Du er her: Forside Prosjekter Økolandsbyen Prosjektbeskrivelse

Prosjektbeskrivelse

 

  

  

 

Økologisk Landsby i Bergensområdet

 

 

en kollektiv prosjektbeskrivelse  

ved

medlemmer av

 

Bergen Økologiske Landsby BA

23.6.2011

  

 
Innhold
 

Bergen Økologiske Landsby

1. Innledning

2. Visjon, mål og delmål

3. Arbeidsplan og prosjektorganisasjon

Litteratur

 
 

Bergen Økologiske Landsby BA

er et andelslag som ble stiftet 1.3.2005. 
 
Kontakt:

Bergen Økologiske Landsby BA

Postboks 160
5804 BERGEN
www.bergenokologiskelandsby.no



 

Sammendrag

BØL planlegger og ønsker "å bygge en økolandsby med plass til et mangfold av mennesker, boligformer, arbeidsplasser og aktiviteter hvor vi lever et enkelt liv med omsorg for hverandre og naturen, preget av fellesskap, deling og rettferdig fordeling" 

Landsbyen blir en bærekraftig bosetting på omlag 100 mennesker og med ca. 40 boliger av forskjellige størrelser (fra 25 og opp til 100 m2), foruten felleshus, og vi vil ha fellesarealer til dyrkning og rekreasjon. Vår landsby vil være preget av et mangefold av mennesker og alle slags sosiale og kulturelle aktiviteter og interesser, og boligdelen vil være organisert som et borettslag. Andre viktige kjennetegn ved landsbyen er: 
 
  • arkitektur og utforming som tar vare på mennesker, miljø og natur
  • bruk av naturlige, bærekraftige og lokale byggematerialer
  • bruk av fornybare energikilder
  • høy grad av selvforsyning
  • fokus på kommunikasjon, samarbeid og konflikthåndtering
  • kretsløpsbasert økonomi (med egeninnsats, dugnad, gjenbruk og lave driftskostnader mm.).
 
Vi legger stor vekt på å bygge opp et fellesskap der vi er opptatt av samarbeid, dugnad, årstids- og livsfasefeiringer, kulturell utfoldelse, konsensus og opplæring i beslutningsprosesser. Inngangsbilletten skal være lav, slik at flest mulig interesserte (i målgruppen) kan delta.

For å finansiere tomt, bygninger og veier på en fornuftig måte kombinerer vi flere inntektskilder: innskudd fra beboerne, lån og privat samt offentlig støtte. Inntektskilder til driften vil være ulike bidrag fra beboerne: pengebidrag, dugnad og arbeid, jordbruks- og kursvirksomhet, samt i noen grad tjenesteyting til det offentlige. En gruppe som består av både fagfolk og fremtidige beboere, styrer prosjektet.
 
Ved å bygge en økologisk landsby tilgodeser vi både menneskelige og miljømessige behov, og samtidig utvikler og praktiserer vi fremtidsrettede løsninger med hensyn til økonomi, forbruk, gjenbruk og omgang med Jordens resurser. Slik vil et økologisk landsbyprosjekt som vårt bidra til å gjenopprette en nødvendig balanse i naturens kretsløp i forhold til hva vi forbruker og hva som er til rådighet til hver av oss av begrensede og ikke-fornybare ressurser.
 
 

1. Innledning

Vi som er med i BØL i dag, er mange ulike mennesker som ønsker å leve et enkelt liv hvor vi prioriterer omsorg for mennesker, natur og miljø høyt. Vi legger stor vekt på samarbeid, og vi ønsker å vise at det er mulig å leve et moderne økologisk landsbyliv ved å samarbeide, lære av hverandre og dele de gleder og utfordringer som er forbundet med å leve slik. Sammen har vi også i løpet av de siste årene skaffet oss kunnskaper om bl.a. økolandsbyplanlegging og -bygging. Et konkret resultat av vårt arbeid og samarbeid er denne prosjektbeskrivelsen, som er skrevet av medlemmene i felleskap. Vi har dessuten siden oppstarten av BØL i 2005 drevet med opplysnings- og opplæringsarbeid.

Som svært mange andre i den vestlige verden er vi i BØL kommet til den erkjennelse at vårt storsamfunns utvikling fører til et forbruks- og adferdsmønster som fjerner oss fra naturen og et bærekraftig levesett. Vår livsstil og handlemåte i det moderne storsamfunn bringer oss ofte i konflikt med natur, miljø og klima, med fornuft og følelser og kommende generasjoners levevilkår og muligheter. Heldigvis ser vi stadig flere eksempler på mennesker og grupper som starter opp bo- og levefellesskaper som velger bærekraftige løsninger, i egentlig forstand. Mange fellesskaper bygger på følgende prinsipper:
 
  • Omsorg for mennesker, natur og miljø
  • Forening av bolig, fritid og arbeid
  • Bevisst og forsiktig bruk av naturressurser og fortrinnsvis bruk av fornybare resurser 
  • Lavt energibruk i boliger og levesett 
  • Kollektive transportløsninger og minking av transportbehovene
  • Stor grad av lokal matforsyning (dvs. dyrkning og høsting av mat lokalt)
  • Gjenbruk og resirkulering av avfall ( brukte varer og "søppel"). 
 
Bo- og levefellesskaper som bygger på disse prinsipper, kalles ofte økologiske landsbyer eller bare økolandsbyer. Et viktig kjennetegn ved en økolandsby er størrelsen: der bor ofte ca. 100 mennesker eller flere. Dette sikrer at landsbyen er livskraftig og har god og variert kompetanse innen mange viktige arbeids- og livsområder. Også BØL bygger på disse prinsipper og setter høye mål for bærekraft, især med hensyn til 
 
    • Omsorg for mennesker og natur
    • Matforsyning
    • Kommunikasjon og formidling
    • Arbeidsplasser og aktiviteter
    • Bygninger, energibruk og transport

 

Et viktig mål på det sosiale og mellommenneskelige område er at vi som bor i landsbyen, alle tar vare på hverandre. Vi styrker fra dag én fellesskapet ved å fremme verdier som varme, velvilje, samarbeid, åpenhet, tillit, toleranse, respekt, kreativitet, personlig utvikling og livslang læring. Vi ønsker at BØL skal være åpen for alle slags mennesker i alle aldre. Vi ønsker at vi alle skal ha mulighet til å utvikle vårt potensiale i et kreativt fellesskap og sammen realisere BØLs formål, dvs. å bygge en økolandsby. I praksis gjør vi dette ved å legge til rette for allsidig sosial og kulturell utfoldelse, ved å feire livets og naturens vekslinger, innarbeide tydelige deltakende demokratiske beslutningsprosesser og ved å fremme aktiv deltakelse i aktiviteter, arbeidsgrupper og møter.
 
For å nå alle de nevnte mål drar vi bl.a. nytte av erfaringer fra andre økolandsbyer, og vi foretar grundige forundersøkelser i planleggingsfasen. Vi velger å bruke den helt vanlige borettslagsformen til å organisere landsbyens boliger i. Vi søker også å utvikle en styreform og en beslutningsform som sikrer et deltakende demokrati i praksis, og vi jobber med å tilegne oss nødvendig kompetanse på viktige områder som kommunikasjon, fellesskabsbygging, dyrkning, bygging, økonomi mm.

Ved grundig økonomi-planlegging ønsker vi å gjøre inngangsbilletten lav og holde kostnadene ved å delta i prosjektet så lav som mulig uten at det går ut over kvaliteten. Lave kostnader er også nødvendige for å holde det totale økologiske fotavtrykket (se forklaring i vedlegg 1) på et bærekraftig nivå, det vil si at vi dels bruker naturresurser på en varsom måte, dels gjenbruker og minsker det som ofte kalles avfall. Dette gir økonomiske gevinster i forhold til de løsninger som er vanlig i vår del av verden. Dessuten sikter vi mot en finansieringsform som bygger på flest mulig ulike kilder som private innskudd, lån i Husbanken og banker med samfunnsnyttige formål, privat og offentlig støtte mm. Dessuten vil vi ha utstrakt bruk av dugnad og egeninnsats. Dette er spesielt hensiktsmessig ettersom en storl utfordring for økolandsbyer er at dagens finans- og vekstøkonomi går dårlig sammen med økologi. En annen utfordring gjelder juridisk organisasjonsform, for samvirker, kooperativer og andre kollektive løsninger i økolandsby-prosjekter møter ofte motstand på grunn av sammfunnets og fagmiljøers utilstrekkelige erfaring med å håndtere disse mindre brukte organisasjonsformer. Dette berører også både jordbruks- og boliglovgivningen. Her vil BØL samarbeide med Norsk Permakulturforening og Stiftelsen Norske Økosamfunn for å opplyse og påvirke de ulike norske myndigheter.

Det finnes per i dag (juni 2011) én økolandsby i Norge, Hurdal Økologiske Landsby. I tillegg finnes seks veletablerte Camphill-landsbyer. Tre andre landsbyer er under planlegging, i Oslo, Sauherad og Lofoten. Mange velfungerende økosamfund bruker mye tid på det forberedende arbeid, på å bygge og vedlikeholde et fellesskap og på å utvikle ferdigheter og felles mål, og erfaringer viser at det kan ta 5-10 år fra idéen oppstår, til de første bygningene står ferdige. BØL legger stor vekt på å lære av, høste verdifulle erfaringer fra og samarbeide med andre økolandsbyer og økosamfunn. BØL står sterkt i det videre arbeid ved å planlegge nøye, ved å arbeide med kommunikasjon og fellesskapsbygging og ved å utvikle ferdigheter og felles mål og verdier.

 

2. Visjon, mål, delmål


2.1 Visjon
Vi i Bergen Økologiske Landby (BØL) bygger en økolandsby med plass til et mangfold av mennesker, boligformer, arbeidsplasser og aktiviteter hvor vi lever et enkelt liv med omsorg for hverandre og naturen, preget av fellesskap, deling og rettferdig fordeling.

2.2 Mål
BØLs mål er å:
bygge en økologisk landsby for om lag 100 mennesker med boliger, matproduksjon og arbeidsplasser i et deltagende fellesskap der
 
  • mellommenneskelig kommunikasjon og utvikling og vedlikehold av et inkluderende fellesskap har høy prioritet
  • det finnes frie møteplasser og kreative utfoldelsesmuligheter for alle
  • energi-, material- og ressursbruk følger kretsløpsprinsippet
  • flest mulig ressurser hentes lokalt i form av matproduksjon og arbeidsplasser
  • det er nærhet til arbeidsplasser 
  • det er støyfrihet og bilfrihet
  • konsensus er utgangspunktet for å treffe beslutninger
  • det finnes en alders-, livssyns-, legnings- og funksjonsdyktighetssammensetning som omtrent i samfunnet ellers (se detaljerte spesifikasjoner i vedlegg 2).

 

Prinsipper som prosjektet og livet i lansbyen bygger på, er knyttet til 1) økologi, 2) permakultur, 3) natur og 4) omsorg. (For definisjoner av disse sentrale begrepene se også vedlegg 1).

 

Økologiske prinsipper ved matproduksjon og husbygging betyr å ta hensyn til produkters hele livsløp for å bevare et biologisk mangfold og styrke jord og natur, minske energibruk og søppelmengde, unngå forurensing, spare miljøet og forbedre økonomien. Bærekraft og det økologiske fotavtrykk (se vedlegg 2) er begreper som kan hjelpe oss i vår streben etter å tenke og handle i pakt med naturen og respektere naturens prosesser og kretsløp. Helhetstenkning er fellesnevneren når det gjelder miljø, energi og egnede leveområder for mennesker, planter og dyr. Da vil vi kunne unngå miljøproblemer nå og i framtiden.

 

Permakultur bygger på økologi og står for økologi i praksis (og teori) på alle livets områder, og for et helhetlig verktøy som kan hjelpe oss til å planlegge og  utvikle bærekraftige samfunn hvor vi har naturen som læremester. De sentrale temaer i permakultur er omsorg for mennesker, omsorg for naturen og rettferdig fordeling av ressurser mellom generasjoner og geografiske regioner. I vår bruk av permakultur fokuserer vi på de sider som er vist i denne GAIA-sirkelen (http://www.gaia.org/gaia/resources/):

 

For øvrig har BØL flere medlemmer med sertifikat i permakultur, og BØL arrangerer kurser i permakultur (se punkt 10).
 
Naturen, sitt kretsløp og prosesser i jorden spiller en særlig rolle i permakultur og er utgangspunkt for all mat- og energiproduksjon, menneskelig aktivitet mm. Med naturen som veiviser vil vi i sterk grad ta hensyn til naturen og miljøet, og vi jobber for å genopprette balansen i naturen og bevare et biologisk mangfold omkring oss. 
 
Omsorg for mennesker, og utvidet til fellesskaper, er et etisk prinsipp i permakultur.Dette bygger på erkjennelsen av at ingen kan alt, men alle kan noe, og sammen kan vi mye. Alle kan få muligheter til å utvikle seg til ansvarsfulle individer, hvor ingen skal være til overs. Å ta vare på fellesskapet er viktig i alle landsbyens prosjektfaser: fra planleggings- til  driftsfasen. 

 

2.3 Delmål

Fellesskap, omsorg og helse

Vi ønsker å bygge et fellesskap preget av samarbeide, dugnadsånd, selvforsyning og kreativitet, preget av omsorg, samhold og hjelpsomhet som i en storfamilie, preget av samarbeid og likeverd som blant gode kollegaer. Vi deler på felles oppgaver som i et samvirke eller kooperativ. Alle deltar i dugnadsarbeid ut fra egne forutsetninger og ellers i andre felles aktiviteter. Samtidig er det en passende balanse mellom fellesskapets forpliktelser og den enkeltes behov for å kunne utfolde seg og leve et normalt privatliv. Livet i landsbyen er innrettet slik at det fremmer fysisk aktivitet, sunn livsstil, sunt kosthold, sosiale nettverk, aktiv deltagelse i sosiale aktiviteter sammen med og for andre. Landbybeboernes mellommenneskelige omgangsform og forhold er preget av samarbeid, vennlighet, velvilje, åpenhet, respekt og imøtekommenhet. Konflikthandtering vil foregå etter velutviklede metoder, og søkes løst på et lavest mulig nivå på et tidlig stadium.

Demokrati, kultur og livslang læring

Vi fremmer aktiv deltakelse i landsbyens aktiviteter og allmøter. Vi har konsensus som ideal og oppnår at flest mulig er med til å treffe felles viktige beslutninger og til å ha prinsippielle diskusjoner. Vi vil lære hverandre opp til å utvikle og utøve demokratiske beslutningsprosesser og legge til rette for å realisere våre potensialer på beste måte, så vi kan leve et liv i harmoni med oss selv, hverandre og naturen. Landsbyen vil bli anlagt slik at vi fremmer kreative og mange kulturelle aktiviteter. 

Husbygging

Bygningene ønsker vi så vidt mulig å oppføre med lokale, naturlige og miljøvennlige materialer. Høye energikrav både med hensyn til isolasjonsdimensjonering og boligvolum per beboer, samt enkle, lavteknologiske, kostnadsbesparende standarder. Eksperimentering med ulike boløsninger er også noe vi vil oppfordre til, spesielt organisk, helsefremmende arkitektur som gjerne unngår rette linjer og rette vinkler. Fleksible og modulære boligløsninger med livsløpsstandard er boliger som med enkle midler kan tilpasses for alle grupper av mennesker i alle livssituasjoner. Dessuten vil felleshus, verksteder, kontorareal for telependlere, driftsbygninger for jordbruk/selvforsyning, forsamlingslokale, konsertsal, undervisningslokaler, bibliotek, vaskeri, kjøkken/kafe o.l. stå sentralt.

Matproduksjon

Et viktig mål er felles jordbruk med lett tilgang på velsmakende og sunne matvarer for alle som vil delta i dette, og for å oppnå en høy selvforsyningsgrad med hensyn til matdyrking. Vi vil ha drivhus, kjøkkenhager, parseller og fruktskog. Vi vil bruke permakulturelle løsninger med minimal bearbeiding av jorden, inspirert av ulike kulturer og blandet med ny teknisk kunnskap. Vi legger vekt på å dyrke mange slags planter med ulike egenskaper. Utstrakt bruk av samplanting, likeså vil vi satse på flerårige vekster som busker og trær med spiselige frukter, frø og nøtter. Vi vil forsøke med et variert utvalg av flere ulike typer husdyr egnet for vårt klima. Vi ønsker at våre husdyr så langt mulig lever fritt.

Energi- og materialkretsløp

Landsbyen vil ha høy selvforsyningsgrad med hensyn til energi. Det kan være passiv og aktiv solvarme til oppvarming av bygningsmassen og varmtvann, dvs. pasiv eller aktivhus. Aktiv energitilførsel kan også være biomasse (ved og flis), gjerne som vannbåren fjernvarme kombinert med masseovner i boenhetene. Tiltak som krever liten kapitalinvestering, vil bli foretrukket. El-generering som vind- eller lokal vannkraft vil være avhengig av forholdene på stedet, eller som samgenerering i forbindelse med varmeproduksjonen. Energien suppleres med tilførsel fra strømnettet. Løsningene ses i sammenheng med energibehovet i lokalsamfunnet forøvrig. Vanntilførsel vil især komme fra lokale kilder som tak, grunn- og overflate-vann. Vannrensing med feks. rotsoneanlegg e.l. for gråvann og overflatedrenering. Også urin (gullvann), svartvann/toalettavfall, matavfall vil også bli behandlet lokalt.

Arbeidsplasser og virksomheter

Eksempler på arbeidsplasser som vi vil prioritere, er: Foredling av jordbruksprodukter, kafedrift, gardsbutikk, mindre tjenesteytende virksomheter, økologisk bygging, barnehage, skole, kurs- og formidling, kompetansesenter, drift av landsbyen, virksomheter innen kultur- og turistsektorer. Vi vil også tilrettelegge for etablering av (mindre) virksomheter i eller ved landsbyen. Gangavstand mellom boliger, arbeidsplasser og virksomheter vil være en god mijømessig gevinst. Kontorfasiliteter vil bli tilrettelagt for telependling med felles kopimaskin, printere, PCer, telefaks osv.


3. Arbeidsplan og prosjektorganisasjon

I BØL utvikler vi og legger vi fram ideene til en landsby slik som i denne prosjektbeskrivelsen. Deretter videreutvikler vi organisatoriske, praktiske, sosiale, tekniske og økonomiske løsninger i samarbeid med eksperter på deres ulike områder. Etterpå tilknyttes personer med kompetanse på prosjektering og entreprise. De valgte løsninger vil være veldokumenterte og godkjente. For eksempel har sjølvbyggjar-modellen fra Meland kommune (se under Husbanken i litteraturlisten) løsninger som vi kan tilpasse BØL-prosjektet.

Prosjektarbeidet består av tre faser: Planlegging, bygging og drift. Første fase er planlegging med alt forberedende arbeid og bl.a. etablering av arbeidsgrupper, referansegruppe og prosjektorganisasjon. Andre fase er grunnarbeidene og selve byggefasen. Siste fase er når det meste av byggingen er ferdig, og arbeidet består af drift og videreutvikling av landsbyen. De tre faser er beskrevet under punkt 5 Framdrift.

Etter byggefasen oppretter BØL et borettslag, med utvidet bruk av dugnad og egeninnsats sammenlignet med et tradisjonelt borettslag. BØL (eller annen instans som delegeres/ overdras slik myndighet) vil fungere  i rollen som boligbyggelag i forhold til driftsorganisasjonen.

BØL står som ansvarlig for prosjektet inntil egen prosjektorganisasjon er opprettet av BØL og deltakerne/fremtidige beboere i fellesskap. Deretter velges et styre som er ansvarlig for budsjett og planlegging på overordnet nivå, samt godkjennning av medlemmene i ulike arbeidsgrupper. BØL nedsetter også en referansegruppe som består av fagfolk som kan gi råd om og tilbakemelding på prosjektarbeidet og å se til at arbeidet følger de angitte planer.

Prosjektarbeidet er organisert i arbeidsgrupper som er faggrupper med spesielle kompetanser og som består av beboere og fagfolk for de ulike del-områdene. Beboene legger føringer på de ulike designelementene, mens fagfolk bistår med endelig utforming og kvalitetssikring, i tett dialog med beboerne. Beslutninger i gruppene og ellers tar utgangspunkt i en velfungerende form for konsensus (om konsensus se vedlegg 1).


De ulike arbeidsgruppene (se også punkt 4) er:

Koordineringsgruppen: organisering, koordinering, planlegging, riktig bruk av ressurser (menneskelige, materielle, finansielle).

Koordineringsgruppen leder prosjektet, koordinerer alt arbeid og har det overordnede ansvaret for gjennomføring av prosjektet. Gruppen sørger i samarbeid med medlemsgruppen og økonomigruppen for at det utarbeides et forslag til vedtekter for borettslaget, som vedtas av BØL sitt årsmøte. Videre holder gruppen kontakt med myndigheter og andre viktige aktører. Gruppen holder også jevnlig visjonsverksteder for nye medlemmer.

Koordineringsgruppen består av beboerrepresentanter/fremtidige beboere, 1-2 representanter fra hver av de øvrige arbeidsgruppene og en leder som er arkitekt og koordinator, utpekt av BØL. Også  fagfolk blir involvert etter behov.

Beboergruppen: organisering av fellesskapet, sosiale aktiviteter og verving.

Energi- og ressursgruppen: energiløsninger og løsninger for vannforsyning, materialtilgang og -bruk basert på lokale forekomster. Samarbeider tett med designgruppen.

Designgruppen: prinsipper for hovedutforming, materialvalg, byggemetoder, det estetiske og byggeprosessen.

Helsegruppen: egen helse, beboeres helse og naturens helse i vid forstand.

Informasjons- og kommunikasjonsgruppen: markedsføring, informasjon, referansegruppe, formidling.

Matforsyningsgruppen: dyrkning av frukt, grønt, sanking av mat i Naturen, selvforsyning, felles innkjøp av mat, drift av kafé.

Økonomigruppen: budsjettering, finansiering, skaffe samarbeidspartnere, bygge- og driftsfasen.

 

4. Gjennomføring

4.1 Beboer- og medlemsorganisering

Ledes av beboergruppen som har som hovedoppgaver:

- å knytte medlemmene tettere sammen.

- å kommunisere medlemmenes behov overfor designerne, og formidle utkast og forslag til medlemmene.

- å koordinere dugnader o.l.

For å utføre disse oppgavene holder gruppen passende antall visjonsverksteder og møter for og med beboere og andre.

Prosjektet legger opp til høy grad av egeninnsats for dem som ønsker det. Gruppen koordinerer dette og annet enklere dugnadsarbeid som blir nødvendig underveis i fase 2 og i driftsfasen.

Gruppen lager i fase 1 utkast til formål og vedtekter for landsbyorganisasjonen. Disse vedtas endelig av BØL. Gruppen lærer også opp beboerne / medlemmene i en velfungerende form for konsensusbasert beslutningsstruktur og møteteknikk.

Gruppen arrangerer også fester, kurs og liknende for medlemmer, deres nærmeste og venner.

 

4.2 Landsby-design og utforming

Ledes av designgruppen, bestående overveiende av fagfolk.

Grunnprinsippene er permakultur.

Arkitekter/bygningsspesialister tilknyttes i første omgang på no-cure-no-pay-basis.

Basert på medlemmenes ønsker og føringer, gitt av BØL, og aktuell lokalitet, har gruppen ansvar for design og oppføring. De viktigste designelementene er: bolighus til ulike behov, felleshus, verksteder, kontorareal for telependlere, kafe, verksteder, jordbruk/selvforsyning, transportløsninger, vannrensing, energiforsyning.  

Designprinsipper er: lokale bærekraftige byggematerialer, fornybare energiløsninger, møteplasser, integrert med jordbruk og andre virksomheter 

I fase 2 suppleres gruppen med byggeledelseskompetanse. Byggingen kan inndeles i trinn hvor det startes med felleshus og noen utvalgte boliger.

En landsby krever arealplaner som tar like deler hensyn til mennesker, miljø, estetikk og energibruk slik at folk kan trives og leve godt og sikkert i en bærekraftig framtid. Dette krever de beste milømessige materialer, metoder og løsninger som tar hensyn til et helhetlig levemiljø.

Landsbyen skal ha boliger for alle slags mennesker i forskjellige livssituasjoner. Felleshus og felles uteareal, dels arbeidsplasser med nærhet til egen bolig. Vi ønsker å få til en landsby hvor der er liv hele dagen. Ved å gi plass til samarbeid og læring, spare dyrebar reisetid og utvikle sosiale møteplasser og grønne områder til dyrkning og rekreasjon.  Til landsbyen hører også matdyrkningsområder, grønne fritidsområder samt låve, stall og uteområder til både små og store husdyr.

4.2.1 Fellesskap og sosiale møteplasser

Sosiale møteplasser skal være en naturlig del av leveområdet for å fremme tilhørighet for alle i og rundt landsbyen. Infrastruktur og kompetanseoppbygging planlegges med tanke på muligheter for sosial og kulturell utfoldelse.

 

4.3 Boløsninger

Vi vil velge fleksible boløsninger med livsløpsstandard og tilrettelegging for funksjonshemmede, dvs. at de tekniske løsningene gjør at store deler av boligmassen kan gjøres om og tilpasses med enkle midler til de menneskene som til enhver tid bor i landsbyen. Vi gjennomgår alle ulike familiære faser gjennom våre livsløp, og dermed varierende antall medlemmer av familien og varierende behov for størrelsen på vår bolig. Ettersom familiene endrer seg kan boligene tilpasses de nye forholdene. Den enkelte trenger ikke nødvendigvis flytte fra huset, men utvider eller innskrenker sitt eget boligareal. Det er leieboere, hybelboere og andre mer fleksible og midlertidige beboere som flytter inn og ut av husets varierende leiligheter. 

Husene vil bli oppført med bruk av enkle, naturlige materialer i hus som er nøkterne i størrelse og tilpasset antallet mennesker som lever i dem. Selv om mesteparten av boligene vil bli bygget med tradisjonelle anerkjente metoder og med konvensjonelle løsninger vil vi også i samarbeid med medlemmene åpne opp for å utvikle og eksperimentere med arkitektur og ulike boløsninger. Organisk arkitektur som prøver å unngå rette linjer og rette vinkler har vist seg å være gunstig for menneskers psyke og velbefinnende.

 

4.4 Aktiviteter og gjøremål i landsbyen

I BØL bor voksne, barn, unge og eldre. Mange arbeider sammen i hagene, på markene, og i verkstedene. Noen leker med barn, andre steller dyr eller høster fra åkeren. Flere har sitt daglige virke på kontoret, fører regnskap, administrerer eller skriver brev. Noen arbeider med kunst eller underviser en gruppe elever som er på besøk. En lager en dugnadsliste og kaller inn til dugnad. Her er deltakere på et kurs om urter, permakultur eller halmbygging. Andre tar imot en buss full av besøkende som også skal på omvisning både i økosenteret og landsbyen. Et lite mindretall av beboerne har sine jobber utenfor landsbyen.
 
4.5. Matforsyning

I fase 1 skal matforsyningsgruppen samarbeide med designgruppen om hvordan dyrkingsarealer og infrastruktur skal inkluderes.

I fase 2 starter foreløpig planting og forberedelse av jordarealer der det er mulig, og lages planer for vekstskifte o.l.

Bærekraftig matproduksjon forutsetter mest mulig mangfold i tillegg til hva som er egnet på det enkelte sted. Framtidens jordbruk vil sannsynligvis være en god del forskjellig fra hva vi i dag er vant til. Dagens energikrevende jordbruk kan ikke fortsette fordi det gir tilbake færre kalorier med mat enn det vi totalt investerer i form av annen energi. Fortidens jordbruk var preget av tradisjon, tungt arbeid og begrenset bruk av ulike planter og husdyr. Noe av det gamle tradisjonelle vil også kunne være eller bli bærekraftig og framtidsrettet. Vi forutsetter at vi tar vi i bruk de beste metodene fra vår egen og fra andre kulturer i det nye jordbruket. Ny kunnskap, større variasjon av planter, og bruk av flere ulike typer husdyr og mer smarte og energisparende løsninger er nødvendig. Vi vil unngå unødvendig jordbearbeiding og monokulturer for å kunne drive et forbedret og bærekraftig jordbruk. Flerårige vekster som busker og trær med spiselige frukter, frø og nøtter vil måtte bli mye mer vanlige. Husdyrhold vil bli preget av dyr som mer eller mindre går frie og ute hele året. Dyrehelse og dyrevelferd vil vi sette i fokus framfor størst mulig avkastning. Dagens økologiske jordbruk tenker desverre heller ikke nok på bærekraft ved alle de eksterne ressurser som bringes inn i systemet for å få det til å gi ønsket utbytte.

Fase 3 er ordinær drift av jordarealene.

Det forutsettes at driften er under kontinuerlig evaluering og at nye metoder prøves ut. En økologisk landsby vil være et ideellt sted for utprøving av nye metoder for jordbruk som andre senere kan dra nytte av.

4.6. Helse

Helsegruppen står for ivaretakelse av det totale miljøet og den enkeltes helse i hele prosjektet og driftsfasen.

God helse kan vi best oppnå dersom vi mest mulig gjenskaper de naturlige omgivelsene og gjøremålene slik de var i løpet av menneskets evolusjon. Natur, matproduksjon, arbeid og bevegelsesmuligheter må legges til rette slik at alle mennesker får muligheter til å ernære seg riktig, bruke kropp og sanser på en mest mulig naturlig måte.

Helsegruppen sørger for at det finnes et program for og muligheter for sunn mat, fysisk aktivitet, avspenning m.v. I Norge finnes  helsekonseptet natur kultur helse (NaKuHel) som langt på vei har klart å samordne mange av disse aspektene (Tellnes,2003). Vi ønsker å lære mer av dette konseptet og leve mest mulig etter slike prinsipper.

4.7 Energi

Landsbyen skal også ha høyest mulig selvforsyningsgrad med hensyn til energi. Løsningene ses i sammenheng med energibehovet i lokalsamfunnet forøvrig. Landsbyens boliger blir oppført som lavenergiboliger og skal i størst mulig grad være CO2-nøytrale. Vi velger energiløsninger som krever begrensete kapitalinvesteringer. 

Av det private energiforbruk går en stor andel til oppvarming av bolig og vann. En annen del går til forsyning av strøm til ulik bruk. Til disse formål kan vi bruke aktive og passive energikilder. Mulige kilder til oppvarming:

·        enkle passive solfangere av ulik konstruksjon.

·        ved og flisfyring

·        oppvarming av varmtvann ved solvarme og jordvarme, ved eller flisfyring
*       mulighet for vannbåren fjernvarme kombinert med masseovner i boenhetene

Mulige kilder til elektrisitetsproduksjon :

·        vind- eller lokal vannkraft som supplement

·        varmekraftverk i kombinasjon med flisfyringsanlegg

 

Andre kilder til energibesparelser:

  • Bruk av store vaskemaskiner i felles vaskekjeller og bruk av tørkestativer for å unngå bruk av tørketromler og tørkeskap.
  • Dyrking av grønnsaker og annen mat. Energimessig sparer en gjennomsnittsfamilie på 4 personer som dyrker 1/5 av maten sin selv, like mye energi som om de skiftet sin gjennomsnittsbolig til en i et lavenergihus etter strengeste regler, eller ca. 10 000 kWh spart pr år. (Aune & Sørensen 2007, s. 219)
4.7.1 Energi og materialbruk i bygninger
Husbygging har de siste tiårene utviklet seg slik at det har oppstått tildels mange store miljøproblemer. Gjennomsnittsboligen har siden 60 tallet fått doblet antall m2 pr. person, fra 25 m2 til 50 m2. Større boliger og mindre familier er viktige trekk i denne utviklingen. Mye tyder på at vi i dag har en boligmasse til nærmere 10 millioner mennesker i Norge og at vi bruker minst dobbelt så mye energi til oppvarming av boligene som vi egentlig burde.  
Materialene som mange nye boliger bygges av er også ofte et problem. Aluminium og stål er sterkt bearbeidede materialer med bruk av mye energi til fremstilling. Men også sammensatte produkter av mange ulike råstoffer er energikrevende i fremstillingen. Som oftest er de unødvendige og brukes ofte fordi arkitekter og byggefirma vil bygge med "nye" og spennende materialer uten særlig tanke på det økonomiske, praktiske eller nødvendigvis det beste for beboere. Produksjon, innhold, transport, montering, livslengde og vanskelige gjenbruksegenskaper er allerede innbakt i dagens boliger og vi vil måtte leve med disse økende problemene langt inn i fremtiden. BØL vil ta størst mulig hensyn til alle disse aspektene under planleggingen av bygningene. Slik vil vi også ta større hensyn til økonomien til de fremtidige beboerne og ikke bare til produsentene og leverandørene av byggematerialene.

4.7.2. Vannkretsløpet

På Vestlandet er det oftest rikelig med nedbør, slik at det først og fremst er en økologisk håndtering av spillvann det blir viktigst å fokusere på. Vanntilførsel vil typisk kunne komme fra lokale kilder som tak, grunn- og overflate-vann. Vannrensing med rotsoneanlegg e.l. for lokal rensing av gråvann og overflatedrenering. Urin (såkalt gullvann) fra urinseparerende toaletter vil bli resirkulert ved gjødsling av jordbruksarealer. Svartvann som toalettavfall vil bli eliminert ved bruk av urinseparerende komposttoaletter, men da kompostert og senere brukt på grøntarealer.

5. Fremdrift

I fase 1, planleggingsfasen, sørger koordineringsgruppen for å sette opp de andre spesialgruppene. I fase 2, byggefasen, ledes byggingen i de ulike trinn af koordineringsgruppen. I fase 3, driftsfasen, overtar styret i borettslaget.


Fase 1: Planleggingsfase 

Utarbeide prosjektbeskrivelse, kontakte myndigheter og politikere, medlemsverving, arbeide med å få reguleringsplan vedtatt, og finansiering og tilknytte fagfolk for praktisk gjennomføring.

Sette opp arbeidsgrupper

Få til avtale om disponering av landbruksland

Starte prosjektering

Lage vedtekter for diftsorganisasjon, dvs. et borettslag

Fase 2: Byggefase

Detaljplanlegge byggingen

Starte og bygge felleshus og de første boliger

Fortsette bygging av flere boliger

Så snart reguleringsplaner og eiendomsforhold er avklart vil
arkitekter og byggeansvarlige bli utpekt til å lede grunnarbeid og
utbygging av landsbyen. BØL vil i hele fasen søke og tilknytte seg et
tilstrekkelig antall innbyggere, fagfolk og rådgivere.
Valgte løsninger skal være veldokumenterte og godkjente.
Et eksempel er sjølvbyggjar-modellen fra Meland, en løsning det er
ønskelig å tilpasse prosjektet.

Fase 3: Driftsfase 

Drift av borettslag, oprettelse av arbeidsplasser, gårdsdrift, vedlikehold av bygninger og anlegg, dyrking og formidling 

Kunnskapsformidling
Deleringer, felleshus osv

Matforsyning og helse som beskrevet ovenfor, under punkt 4.3 og og 4.6.

Videreutvikling

 

6. Økonomi, budsjett og finansiering

6.1 Økonomi

Økonomigruppen har ansvar for

  • Budsjettering av byggeprosjektet
  • Skaffe finansiering og samarbeidspartnere
  • Sette sammen en plan for drift av økolandsbyen hvor også dugnad, egeninnsats, bytteringer o.l. er tatt med

6.2 Budsjettering og finansiering

De viktigste emner i budsjetterings- og finansieringsarbeidet er tomtepris, planleggingskostnader, materialkostnader, byggekostnader og vedlikeholdskostnader. Beslutninger med hensyn til bl.a. tomtevalg og finansieringsmåter, materialvalg og materialkjøp treffes av Økonomigruppen på grunnlag av erfaringer fra andre tilsvarende økologiske byggeprosjekter.

6.3 Driftsbudsjett

Et eksakt driftsbudsjett vil økonomigruppen sette opp når beboerne har valgt løsninger for arealstørrelser for boliger, energiforsyning (varme, vann og strøm), avløpsvannrensing, finansiering (renter) og annet som får følger for driftskostnader og -inntekter. Dette har høy prioritet, for å skape forutsigbarhet for  beboere og nye medlemmer.

Det er i øyeblikket stor variasjon i mulige scenarier for tomtekjøp /-leie.

På samme måte varier anslagene på byggekostnadene og avhenger bl.a. av graden av egeninnsats og dugnad og av tekniske løsninger og materialvalg, feks. høy-teknologisk vs. enkle, naturlige løsninger. Men en pris ned mot kr 10.000,-/m2 for boligene kan forsvares, ut fra erfaringene fra sjølvbyggjarprosjektet i Meland. I Meland-prosjektet var hovedprinsippene 1) modulbasert produksjon for å få produksjonskostnadene per enhet ned, 2) egeninnsats i form av arbeid med kledning, isolasjon og innvendig panel og 3) medvirkning av lokale myndigheter med å skaffe tilveie oppføringsgrunn (http://husbanken.no/boligsosialt-arbeid/fra-fengsel-til-bolig/solvbyggjarprosjektet/).

Et detaljert budsjett er først mulig å sette opp når en vet hvilke eie/-leieforhold og hustyper, samt finansieringsformer  som blir aktuelle.

6.4 Finansiering

BØL velger en robust finansieringsmodell med flere finansieringskilder. Idealet er ca. 10 ulike finansieringskilder hvor hver dekker ca. 10% av totalsummen for tomtekjøp og opparbeiding, planlegging og bygging. Aktuelle finansieringskilder kan være:

  1. Egenkapital som den enkelte bringer inn som innskudd eller depositum. Summen vil variere etter hvor stort boligareal beboere ønsker å råde over, og/eller den økonomiske stilling til den enkelte.
  2. Lån i etisk bank, som Cultura Bank
  3. Lån i egen JAK-bank med meget lave renter (JAK = jord, arbeid, kapital)
  4. Innovasjonsmidler fra ENOVA
  5. Egen dugnadsinnsats før, under bygging og etter ferdigstilling
  6. Dugnadsinnsats fra familie, venner, naboer og nettverk
  7. Kommunal og fylkeskommunal støtte i form av direkte tilskudd, frigivelse av arealer, eksperthjelp, reduksjon av avgifter, skatt, osv.
  8. Gaver og donasjoner fra privatpersoner
  9. Gaver og donasjoner fra bank, forsikring, næringsliv, legater
  10. Hjelp og støtte fra ulike organisasjoner, kurs, bistand, dugnad, osv.

7. Kommunikasjon, informasjon og formidling

7.1 Kommunikation og informasjon
Helt avgjørende for kontakten mellom landsbyens beboere og mellom BØL og omverdenen er god kommunikasjon innad og utad. BØL har derfor en egen kommunikasjons- og informasjonsgruppe som leder intern og ekstern informasjonsflyt og har ansvar for formidling. Denne gruppe gir informasjon om prosjektet gjennom møter, hjemmeside, brosjyrer, nyhetsbrev og har kontakt med medier og utarbeider informasjonsstrategier.
Kommunkasjonen i BØL foregår a) formelt og offisielt på åpne møter (gruppemøter, styremøter, allmøter og årsmøter) og i møter og kontakt med myndigheder, medier og det omgivende lokalsamfunn og b) uformelt under felles måltider, dugnad og samarbeid mm. I BØLs styre foregår kommunasjonen på møter og ved bruk av e-post og telefon og via Skype. Skrivesamarbeid skjer per e-post og via Skype og Google-docs. 
Informasjon om prosess og fremdrift legges ut på BØLs hjemmeside www.bergenokologiskelandsby.no og presenteres på åpne BØL-møter og på møter med samarbeidspartnere og lignende. BØL presenterer også prosjektet på forespørsel overfor beslutningstakere og politikere, på skoler og utstillinger osv.

7.2 Formidling, pressekontakt og talsperson
Prosjektet formidles ved kontakt med pressen, ved utstillinger og presentasjoner for lokalsamfunn, skoler og beslutningstakere. BØLs styre står for all informasjon utad, inntill kommunikasjonsgruppen er opprettet.

8. Samarbeidspartnere og nettverk

Samarbeidspartnere er bl.a. lokale myndigheter, bank, lokale firmaer og fagpersoner og andre økosamfunn i Norge og Norden. Mange typer samarbeidspartnere og nettverk er av stor betydning for BØL, dels for å ha adgang til ekspertise innen for planlegging, økonomi, finansiering og budsjettering, bygging, dyrking og arbeidsplasser.
I BØL har vi kontakt med landsdekkende og internasjonale organisasjoner og nettverk, med liknende tiltak som BØL og med formindre tiltak og enkeltpersoner. Disse nettverk og personer har nøkkelressurser og -kompetanse. Ved å bruke disse ressursene aktivt får vi og våre kontakter stadig bygget opp kompetanse på ulike områder som f.eks. konsensus og kommunikation, materialkunnskap, planlegging, økonomi (inkl. budsjettering og finansiering). Eksempler på samarbeidspartnere og kontakter er Norsk Permakulturforening, Bærekraftig Bergen, Hurdalsjøen Økologiske Landsby og individuelle artiktekter.
BØL er i dialog med Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune, da disse disponerer betydelige arealer i Bergensområdet og er naturlige samarbeidspartnere. BØL har også levert innspil og materiale til studenter ved Bergen Arkitekt Skole.

9. Om BØL

Bergen Økologiske Landsby BA (BØL) ble stiftet 1. mars 2005, blant annet av medlemmer av Framtiden i våre hender i Bergen. BØL drives av et styre som inntil videre utgjør landsbyens prosjektgruppe. BØLs medlemmer består af aktive medlemmer og støttemedlemmer. BØL sender informasjon per e-post til en stor krets av ca. 100 interesserte og venner.
BØL har siden starten drevet kurs- og opplysningsvirksomhet om tema som har med økologi og økologisk landsbyplanlegging å gjøre.
BØL har arrangert kompetansegivende 72-timers grunnkurs i permakultur, i 2006, 2009 og også i 2011. BØL har flere medlemmer med sertifikat i permakultur og er representert (med 2 personer) i styret til Norsk Permakulturforening. (For øvrig finns også permakulturforeninger i Danmark og Sverige, og de tre nordiske permakulturforeninger er del av et internasjonalt nettverk).
 
BØL samarbeider med myndigheter og andre aktører på lokalt, regionalt og nasjonalt plan. BØL har status som høringsinstans for Bergen kommune. I 2006 var BØL i dialog med Grønn etat i Bergen kommune og leverte innspill til reguleringsplanen for våtmarkspark Haukås, i nordre bydel i Bergen kommune. Dette resulterte i at en økolandsby-ideen ble innarbeidet i planen. 
 
BØL har denne visjon:
 
BØL ønsker "å bygge en økologisk llandsby med plass til et mangfold av mennesker, boligformer, arbeidsplasser og aktiviteter hvor vi lever et enkelt liv med omsorg for hverandre og naturen, preget av fellesskap, deling og rettferdig fordeling" (http://bergenokologiskelandsby.no/hva-er-bol-1/visjon)
 
BØL har disse formål:

(1) Å fremme kunnskap om og interesse for økologiske landsbyer i videste forstand i Bergens-området.

(2) Initiere og støtte prosjekter som har til formål å skaffe egne boliger basert på permakulturelle prinsipper organisert som økologiske landsbyer, grender, klyngetun eller lignende for lagets medlemmer, og fremme aktiviteter som naturlig hører sammen med dette.
(3) Fremme lagets interesser i kommuneplaner og annet planarbeid i Bergens-området (http://bergenokologiskelandsby.no/hva-er-bol-1/generell-informasjon/Vedtekter-BOL.pdf). 

Litteratur og elektroniske kilder (sist oppdatert 1. juni 2011)

Aune, Margrethe  & Knut H. Sørensen (red.) 2007: Mellom klima og komfort. Tapir akademisk forlag.

Bang, Jan M. 2005: Ecovillages. A Practical Guide to Sustainable Communities. Floris.
Bang, Jan M. 2007: Growing Eco-Communities. Practical Ways to Create Sustainability. Floris.
Berge, Bjørn 1988: De siste syke hus. Universitetsforlaget.
Berge, Bjørn 1992: Byggematerialenes økologi. Gyldendal Norsk Forlag (oppdatert engelsk utgave 2001).

Butler, C.T. og Amy Rothstein: Om konflikt og Konsensus. En håndbok i å ta beslutninger ved hjelpå av Formell Konsensus. Food Not Bombs Publishing.

Butters, Cris & Finn Østmo 2000: Bygg for en ny tid. NABU.

Bülow, Claus 2003: Girafsprog. Empatisk kommunikation. Skab Dit Liv-Forlaget.
Christian, Diana Leafe 2003: Creating a Life Together. Practical Tool to grow Ecovillages and Intentional Communities. New Society Publishers. 
Daly, Herman & Joshua Farley 2011: Ecological Economics: Principles and Applications.Island Press.
Elm, Alan, Troels Dilling-Hansen & Jesper Andersen 2003: Økolandsbyer i Danmark. Landsforeningen for Økolandsbyer.
Gilman, Robert 1991: Guidlines for Eco-Village Development. Eight steps to creating your own sustainable community, no matter where you live. I: Living Together. Sustainable Community Development 29, 1991.
Groh, Trauger M. & STevens S.H. McFadden 2009. Morgendagens Landbrug. Helios.
Ingebrigtsen, S. & O.D. Jakobsen 2004: Økologi, natur og kultur. Abstrakt forlag.
Jacson, Hildur & Karen Svensson 2002: Ecovillage Living. Restoring the Earth and Her People. Green Books.

Jakobsen, Ove 2009: Økologisk økonomi. Grunnleggende endringer istedenfor symptombehandling. I: Bioforsk FOKUS 4 (2), 2009.

Jacobsen, Rolf 2001: Tun, bygninger og økologi. Landbruksforlaget.

Jonstad, Tom 1998: Samarbeid og samvirke, utvikling og organisering av samvirke. Tano.
Kennedy, Margrit 1990. Rente- og inflasjonsfrie penger. Hvordan etablere et pengesystem som tilgodeser alle? Oversat fra engelsk. Norsk permakultur. Pdf-version fra forfatterens hjemmeside: http://kennedy-bibliothek.info/data/bibo/media/GeldbuchEnglisch.pdf.
Leisner, Marianne 2003: Planlegging av den økologiske hagen. Med tegninger av Rolf Jacobsen. Landbruksforlaget.
Leisner, Marianne 1996: Villrosene. Med tegninger av Rolf Jacobsen. Landbruksforlaget. 
Mohr, Emil, Geir Vie, Sissel Hansen, Kirsty McKinnon & Vidar-Rune Synnevag 1997: Økologisk hagebruk. Landbruksforlaget.
Næss, Arne 1999: Økologi, samfunn og livsstil. Bokklubben dagens bøker (5. utgave).
Næss, Petter 1997: Fysisk planlegging og energibruk. Tano Aschehaug.
Pettersson, Bo D. 19975. Rudolf Steiners Landbrugkursus. Oversat af Grethe Eriksen. Biodynamisk Forlag.
Rosenberg, Marshall 2010: Ikkevoldelig kommunikation - girafsprog brug din indfølingsevne og få både dine egne og andres behov tilgodeset. Borgen (3. utgave).
Seymour, John 2010: Den nye komplette håndbog i selvforsyning. Gyldendal.
Semb-Johansson, Jon Lund Hansen & Ivar Mysterud (red.) 1993. Bred økologi. En tverrfaglig utfordring. Cappelen.
Skaarer, Nils 2001: Mer bolig for pengene. Ideer til miljøvennlige boformer. Landbruksforlaget.
Synnevåg, Vidar-Rune 1994: Økologisk planlegging. Rapport til landbrukets utbyggingsfond.Stussvik (rev. utgave).
Tellnes, Gunnar 2003: Samspillet Natur-Kultur-Helse. NaKuHel- konseptet i teori og praksis. Unipub forlag.
Whitefield, Patrick 1996: Permakultur i en nøddeskal.Oversat fra engelsk af Christian Coff.
***
Bergen Økologiske Landsby: http://bergenokologiskelandsby.no/
Bærekraftig Bergen: www.barekraftig-bergen.no/ 
Diana Leafe Christian: www.dianaleafechristian.org/ 
Cultura Bank ("Et etisk alternavi"): www.cultura.no/ 
David Holmgren: www.holmgren.com.au [sammen med XX idemann til permakultur-tenkningen]

Den Selvforsynende Landsby: Introduktion til permakultur: http://selvforsyning.dk/wordpress/?page_id=88

Foreningen Permakultur Danmark: www.permakultur-danmark.dk/?Permakultur_Danmark 

Global Ecovillage Network: www.gen-europe.org

Hurdalsjøen Økologiske Landsby: http://hurdalecovillage.no/
Norsk permakulturforeing: www.permakultur.no
Nordisk Folkecenter for vedvarende energi: www.folkecenter.net/dk/folkecenter/  
Stiftelsen norske økosamfunn: www.okosamfunn.no/

Vedlegg 1 Viktige begreper


Bærekraftig - som strever etter balanse med hensyn til vårt (for)bruk af Jordens og Naturens resurser i nutiden i forhold til hva fremtidige generasjoner har bruk for, dvs. målet er ikke at undergrave vårt eget eller omgivelsenes nutidige og fremtidige eksistensgrunnlag.

Økologisk - som bidrar til å opprettholde bærekraftige kretsløp i naturen, biologisk mangfold og menneskers helse, med minimal bruk av lagerressurser og naturfremmede stoffer. Andre ord som ofte blir brukt af mange i omtrent samme betydning: miljøvenlig, naturlig, naturvenlig og grønn.
Økologisk fotavtrykk: "gir et tall for hvor mye produktivt jord- og vannareal som kreves for å produsere de ressursene vi forbruker og for å absorbere våre utslipp" (http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98kologisk_fotavtrykk). Uttrykket stammer fra den kanadiske forsker William Rees, 1992.

Måling av det økologiske fotavtrykket er nå en vanlig metode brukt omkring i verden for å få en indikator på miljømessig bærekraft. Det kan brukes til å måle og regulere ressursforbruket i en økonomisk enhet. 

Økologisk landsby, eller økolandsby: en bosetting som er fullstendig med hensyn til bærekraftig utvikling. Landsforeningen for Økosamfund i Danmark (LØS) har følgende definition af økosamfund, og en økolandsby er et eksempel på et økosamfund:

"Økosamfund er samfundsmæssige eksperimentelle rum, hvor man forsøger at integrere bosætning, arbejdsplads, fritid, kultur og åndsliv. Herigennem befrugter økosamfund det omgivende lokalsamfund, både økologisk, økonomisk, socialt, kulturelt og spirituelt. Konkret spænder økosamfund vidt - fra mindre bosætninger omkring nedlagte gårde (5-20 enheder), over større økologiske landsbyer (10-400 enheder med mere eller mindre tilknyttet erhverv), til fællesskaber omkring et spirituelt center (10-40 enheder). Graden af økologi i byggeri og livsstil varierer, men fælles er intentionen om at leve på en måde, så vi kan være bekendt at give vor jord videre til vore børn" (http://losnet.dk/hvad_er_et_okosamfund.htm).
GEN-Europe (Global Ecovillage Network) har denne definition på en økolandsby:
An ecovillage is a human-scale settlement con­sciously designed through participatory processes to secure long-term sustainability. All four dimen­sions ( the economic, ecological, social and cul­tural ) are seen as mutually reinforcing. Attention to each is essential for holistic and healthy com­munity development. The power of human communities to come together and co-design their own pathway into the future is seen as a major driving force for positive change. The good inten­tions and creativity of citizens and their willingness to make a difference is one of the most underutilised resources we have today. Ecovillages are an outcome of citizens walking their talk in lowering ecological footprints while increasing their sense of belonging and purpose. Ecovillages are rapidly gaining recognition as demonstrations sites of sustainability in practice and as places of inspiration for the wider society. Ecovillage projects demonstrate that it is within human capacity and knowledge to consciously enhance and improve the environments in which we live (http://gen-europe.org/ecovillages/about-ecovillages/index.htm). 
Permakultur (se punkt 2.2) (ordet er en direkte oversettelse af det engelske permaculture som er en sammentrekning av "permanent" og "agriculture", dvs. "permanent" og "jordbruk", og med bortfall av "agri" i det engelske ord fikk vi det nåværende begrep "permakultur"): 1) Helhetsorientert økologi i praksis på alle livets områder; 2) En etisk bevissthet og handlekraft med tre sentrale prinsipper: omrsorg for mennesker og for Jorden og rettferdig fordeling av ressurser og verdens goder; 3) Et helhetlig planleggingsverktøy for at arbeide for bærekraftig utvikling, med Naturen og dens løsninger som forbillede, dvs. bruke lokale ressurser og dyrkningsmuligheter og å dekke grunnleggende menneskelige behov på alle livets områder med minst mulig ressursforbruk og best mulig utnyttelse af Jordens ressurser (jf. www.permakultur.no/index.php?option=com_content&view=article&id=18&Itemid=10).  
Natur: I permakultur-tænkning er Naturen veiviser, læremester og model, og vi bruker derfor mye tid på at iaktta prosesser i naturen og følge naturens syklus og kredsløp gjennom et helt år. 
Omsorg: I permakultur er omsorg knyttet til etikk som handler om å ta vare på Jorden, Naturen og hverandre.

Konsensus: Beslutningssystem eller -form som gjennom en tydelig og grundig prosess søker å forene alle deltakernes synspunkt. Beslutning skjer - etter at alle synspunkter er hørt og alle har fått uttale seg - ved samtykke, dvs. at en tillater at et vedtak gjøres selv om en ikke er 100% enig, og hvor deltakerne respekterer hverandre ved å være enige om å være uenige. Uenighet uttrykkes ved (i) å tre til side - tillate at vedtak blir gjort, (ii) ta forbehold - reservere seg mot konsekvenser av deler av vedtaket, (iii) blokkere - stoppe vedtak og deretter presentere et omarbeidet forslag innen en tidsfrist.

 

Vedlegg 2  Spesifikasjoner


Generelt 

            - Antall mennesker, ca. 100

- Boenheter: ca 40 av ulik størrelse: familieleiligheter ca. 75-100 m2, små leiligheter 25-50 m2, hybler og værelser 12-25 m2      
- Areal: minst 300 m2 pr. person i umiddelbar nærhet, og ideelt 1000 m2 pr person

- Selvforsyningsgrad: opp mot 100% for mat

            - Innskudd,  fra ca. kr. 80 000,- pr. person, til maks. kr. 330 000,- pr. familie

- Kvadratmeterpris: max kr 10.000,- som siktemål
- Avstand til Bergen sentrun: Maks. 60 minutter med kollektivtransport.

 

Boliger og bygninger

- Livsløpstandard, dvs. som kan oppfylde alle behov i forskjellige livsfaser

- fleksible boligløsninger, dvs. som kan tilpasses aktuelle behov avhengig av alder, familieforhold osv.

- Fellessbygg med forsamlings- og kurslokale (til kurs, kafe, fellesmåltider mm.)

- Felles vaskeri

- Felles hobbyrom og verksteder

- Felles gjesteværelser

- Datarom og kontorlokaler for telependlere.

 

Matforsyning:

- Drivhus, kjøkkenhage, parseller, bigård og hønsehus, fruktskog, felles jordbruk

            - Sjøldyrking og sjølberging.

 

Energi og kretsløp

- Passiv solvarme
- Vind- og lokalvannkraft
- Ved- og flisfyring

- Biovarmeanlegg (evt. i samarbeid med nærområdet)

- Vannrensing på stedet (rotsoneanlegg)

- Mindsket energiforbruk og transportbehov ved lokale arbeidsplasser og bildeling.


Økonomi

- Rimelige boliger ved nøktern arealbruk, modulbaserte enheter, lokale materialer og enkle konstruksjoner

- Egeninnsats

- Dugnad

- Byttering og bildelering. 


Arbeidsplasser

- Muligheter for bærekraftige arbeidsplasser, også i nærområdet

- Felles hjemmekontor

- Telependling: kontorsfelleskap i landsbyen.

              

Fellesskap og helse

            - Sosiale møteplasser

            - Helsebringende aktiviteter (jf. natur-kultur-helse-konseptet)

            - Sosial og kulturell ufoldelse

            - Allmøter og felles beslutningsprosesser

 

 Formidling og tjeneste for omverdenen

- Ressurssenter for nabolaget, Bergen, Vestlandet og Norge

- Kurs og foredrag for landsbybeboere og andre interesserte

- Samarbeide med Bergen kommune om et natur- og bærekraftsenter.

- Prøve ut permakulturprosjekter for norske forhold

- Samarbeide med lokale lag og foreninger for et bedre miljø i området

            - Opprettholde et høyt bevissthetsnivå når det gjelder miljø, demokrati og egen deltagelse. 

 

 


Side-alternativer